Opprinnelse og merking av kjøttprodukter

I våre produkter bruker vi aller helst norsk kjøtt. Og er det ikke norsk, skal forbruker få nøyaktig informasjon om hvor kjøttet kommer fra.

I våre produkter bruker vi aller helst norsk kjøtt. Og er det ikke norsk, skal forbruker få nøyaktig informasjon om hvor kjøttet kommer fra.

Først og fremst ønsker vi å benytte norske råvarer. Det er flere grunner til det; det er enklest og minst ressurskrevende, det er kortreist og vi støtter landbruket og næringslivet i landet vårt.
Men i perioder produseres det ikke nok kjøtt her i Norge. Og ettersom det er snakk om dyr, er det heller ikke mulig å øke produksjonen over natten. Så for å unngå tomme butikkhyller må vi da vi importere.

Økt import

Før 2020 var andelen norsk kjøtt i butikkhyllene på ca 95 %. Da pandemien inntraff økte imidlertid andelen importert kjøtt betydelig. Det skyldes i stor grad at husholdningene kjøper og spiser mer kjøtt enn vanlig, men også at grensehandelen fra Sverige har vært tilnærmet null i hele perioden. Andelen norsk kjøtt i butikkene vil derfor være på 80-90 % en stund fremover – til man klarer å justere produksjonen av kjøtt i Norge.

Opprinnelsesmerking på agendaen

Den økte importen har gjort at merking av opprinnelsesland er kommet på agendaen. Unil har i alle år merket våre produkter forskriftsmessig. Imidlertid innser vi at merkingen ikke alltid er tydelig nok. Vi vil gjerne bidra til at forbrukerne kan foreta bevisste valg, også når det gjelder hvor kjøttproduktene våre kommer fra. Derfor er vi i gang med å tydeliggjøre opprinnelsesmerkingen.

I første omgang vil dette være mest synlig på kjøttdeig og karbonadedeig, men vi jobber med å forsterke merkingen på øvrige kjøttprodukter. De nymerkede deigene er allerede ute i butikk, men «gammel» merking kan fortsatt forekomme. Årsaken er at vi vil unngå å kaste emballasje, da det er lite bærekraftig både miljømessig og økonomisk.

Lovverket sier følgende om opprinnelsesmerking

Regelverkets krav om opprinnelsesmerking av kjøtt omfatter fersk, kjølt, fryst kjøtt av storfe, sau, geit, svin og fjørfe.
Det er ikke krav om merking av opprinnelse på bearbeidede produkter som tørket, røkt, speket, saltet, marinert eller krydret kjøtt. (For eksempel pølser, kjøttboller, pålegg, bacon, marinerte kjøttstykker, innmat eller mekanisk utbeinet kjøtt (MUK)).

Likevel besluttet Unil for flere år tilbake å opprinnelsesmerke bearbeidede kjøttprodukter. Det har vi gjort for å gi best mulig informasjon til forbrukerne, og for å være i forkant av innføringen av nytt regelverk med krav til opprinnelsesmerking for primær/hovedingrediens. Dette ble innført i 2020.


Frivillig merking

Frem til mars 2019 var det krav om opprinnelsesmerking av kjøttdeig og karbonadedeig uten tilsatt salt og vann. I dag er disse produktene definert som bearbeidet kjøtt og det er frivillig å merke med opprinnelse. Både Unil og en samlet kjøttbransje mener at opprinnelsesmerking av alle deiger er mest redelig overfor forbrukerne. Vi merker derfor våre kjøttdeiger og karbonadedeiger med opprinnelsesland.