Kvinners rettigheter

FNs bærekraftsmål er utarbeidet for å bekjempe ulikhet og fattigdom og stoppe klimaendringene innen 2030.

Kvinnedagen er i 2020 like viktig som da den ble etablert av FN i 1977. Dagen brukes til å markere saker og rettigheter som angår kvinners posisjon og deltakelse i samfunnet.

Globaliseringen har skapt millioner av arbeidsplasser for kvinner som tidligere har manglet mulighet til å delta i arbeidslivet. Det estimeres at ca. 190 millioner kvinner jobber i globale leverandørkjeder. Tilgangen til anstendig, lønnet arbeid er nøkkelen til å styrke kvinners økonomiske, sosiale og politiske deltakelse. Dessverre viser utviklingen at disse jobbene i for mange tilfeller er i uformell sektor, midlertidige, deltid eller sesongbasert hvor mulighet for anstendige arbeidsvilkår er lav. I en rekke produksjonsland er dette knyttet opp til sosiokulturelle normer, holdninger og forventninger rundt ulønnet arbeid i hjemmet som ansees som kvinnens ansvar. Dette hemmer kvinners muligheter til å påta seg stillinger med økt ansvar og til å jobbe overtid hvis de frivillig ønsker å påta seg det. Når kvinners helse, trivsel, og tilgang til muligheter undertrykkes går det utover deres produktivitet og effektivitet, noe som skader bedrifter. Å ignorere kjønnsforskjeller og ulikheter kan eksponere bedrifter for produksjons- og leveringsutfordringer, flaskehalser og ineffektivitet i leverandørkjeden. Unil har produkter, råvarer og innsatsfaktorer fra mange land hvor kvinner står for en kritisk del av innsatsen som bidrar til Unils konkurransekraft og verdiskapning.

 

Likestilling er bra for «business»

Business caset er krystallklart – næringslivet kan ikke utvikle seg hvis halvparten av befolkningen ikke inkluderes. En McKinsey studie viser at hvis kvinners deltakelse i den globale økonomien var lik menns ville det bidratt med så mye som US$28 trillioner til årlig bruttonasjonalprodukt, tilsvarende den kombinerte BNP for verdens to største økonomier USA og Kina. Forskning viser at bedrifter som har forpliktet seg til likestilling utkonkurrerer andre. At investering i likestilling er bra for «business» finnes det nå mengder av dokumentasjon på, også spesifikt på fabrikk- og plantasjenivå som er relevant for virksomheter.

I den globale utviklingsagendaen er likestilling ansett som avgjørende og «crosscutting» for å kunne oppnå FNs bærekraftmål, med mål 5 som tar for seg styrking av kvinners rettigheter spesifikt.

Samtidig er fordelene for næringslivet med økt likestilling på arbeidsplasser mange: økt produktivitet og kvalitet, redusert «turnover» av arbeidskraft og et sunnere arbeidsmiljø.

 

Unil bidrar til å styrke kvinners rolle i den pakistanske rissektoren

Oxfam_artikkelbilde.jpg

Unil kjøper ris fra Pakistan. For risbønder i Pakistan er livet preget av fattigdom og dårlige arbeidsvilkår. For å sikre gode avlinger kreves ferdigheter og kunnskap, noe bøndene ikke har. En betydelig andel av våre risbønder er kvinner. Disse kvinnene er spesielt sårbare, og sosiale normer i Pakistan gjør det svært utfordrende for kvinner å sikre egen inntekt eller bidra til verdiskapning. Dette betyr at de er fanget i fattigdom. Gjennom deltakelse i prosjektet GRAISEA (Gender Transformation and Responsible Agribusiness Investments in South East Asia) i regi av Oxfam bidrar Unil til å bedre vilkårene og posisjonen til kvinnelige risbønder. GRAISEA prodsjektet støtter utviklingen av verdikjeder innen matproduksjonen som gir muligheter for kvinner å bli økonomisk selvstendige, som integrerer menneskerettigheter og som minsker klimaendringene (oxfam.org)

 

Les mer om prosjektet og resultatene så langt

Unils bærekraftsrapport 2019, side 30-31