Prosjekt for risbønder i Pakistan

Unil kjøper basmatiris fra Punjab i Pakistan. For risbønder i Pakistan er livet preget av fattigdom og dårlige arbeidsforhold.

For å sikre gode avlinger kreves ferdigheter og kunnskap, noe bøndene ofte ikke har. Klimaendringer og manglende kunnskap om effektiv vannforvaltning gjør at risbønder er spesielt utsatt for tørke og flom. Kvinner er spesielt sårbare, og sosiale normer i Pakistan gjør det svært utfordrende for kvinner å sikre egen inntekt eller bidra til verdiskaping.

Artikkelbilde_Oxfam_bondene-i-pakistan.jpgFoto: Oxfam

Unil ble i 2018 en del av prosjektet GRAISEA 2 som er ledet av Oxfam. Målet for prosjektet er å fremme kvinners rolle i risproduksjonen i Pakistan, og å sikre bøndene bedre priser, bedre landbruksmetoder og bedre markedstilgang. Frem til og med 2020 har det blitt etablerert 25 dedikerte bondeorganisasjoner for 2457 bønder. Det er også etablert fem forumer hvor bøndene kan samarbeide med andre markedsaktører for å fremme en bærekraftig ris-sektor. I 2020 har disse organisasjonene vært i full drift, og den kvinnelige deltakelsen er stadig økende. Organisasjonene har selv tatt ansvar for å arrangere seks kurs for bøndene i temaet arbeidsvilkår.

Oxfam_artikkelbilde.jpg
Foto: Oxfam

Det er også etablert seks systuer hvor kvinner kan sikre seg ekstra inntekt gjennom produksjon av rissekker. Via bondeorganisasjonene har bøndene fått tilgang til moderne redskaper og mer effektive landbruksmetoder.

Bøndene som er tilknyttet prosjektet har begynt å følge retningslinjer for bærekraftige metoder for risproduksjon (SRP) som har ført til 15 % større avlinger, 10 % kostnadsreduksjon og høyere kvalitet på risen. Ved å kutte antall mellomledd mellom bøndene og risprodusentene har bøndene også fått en langt høyere markedspris for risen.