Pakistan er den 10. største risprodusenten globalt. Jordbruket i Pakistan er tradisjonelt uregulert med harde arbeidsvilkår for mange småskalabønder og sesongarbeidere. Kvinner har som regel lavere lønninger og mindre innflytelse.
For å bedre forholdene for risbøndene i Pakistan, har Unil fra 2018 til 2022 vært deltakende i et prosjekt drevet av den internasjonale bistandsorganisasjonen Oxfam. Prosjektet har også vært delfinansiert av Sida, Sveriges svar på Norad, og Unils samarbeidspartnere i Sverige, Axfood og Axfoundation.
Foto: Oxfam
Så hva har prosjektet faktisk betydd for bøndene som har deltatt?
La oss se for oss en typisk pakistansk risbonde basert på Oxfams undersøkelser. En risbonde er gjerne ikke bare én risbonde men en tradisjonell familie bestående av mor, far og i gjennomsnitt 7 barn som alle deltar i dyrking og høsting. De har et lite stykke land hvor de dyrker kun én avling i året. Denne ene avlingen utgjør rundt 50 % av familiens samlede inntekt. Mannen i familien har ansvaret for videre salg av risen til en lokal agent. Agenten selger risen videre til produsent/eksportør. Hva agenten tjener på salget har familien liten oversikt over. Ei heller vet de hva naboen får betalt for sin ris. Mor er i liten grad involvert i transaksjonen.
Prosjektets formål har vært å endre nettopp denne strukturen. Gjennom organisering av kooperativer har bøndene kunnet ta kontroll over verdikjeden i fellesskap.
TekstboksBøndene som har deltatt i prosjektet har organisert seg i 25 kooperativer. Kooperativene selger risen sin direkte til eksportørene som på sin side har kunnet hjelpe bøndene med opplæring og utstyr for å sikre mer ressurseffektive landbruksmetoder og bedre avlinger. I tillegg har både lokale myndigheter, forskere og eksperter vært involvert. Bøndene har gjennom prosjektet fått opplæring i en standard for mer bærekraftig risproduksjon; Sustainable Rice Platform (SRP).
For en risbonde og hans familie betyr dette mye. Høyere kunnskap og organisering i kooperativer betyr både større avling og høyere inntekt. Samtidig har de kvinnelige bøndene blitt løftet frem.
– Bøndene som har deltatt i prosjektet har økt sine inntekter med mellom 10 og 30 %. Dette har ikke bare en påvirkning på den enkelte bonden, men hele lokalsamfunnet, sier Aarnæs.
Pilotprosjekt for levelønn
Som et sideprosjekt har Unil og samarbeidspartnerne hatt et pilotprosjekt for at risbøndene skal oppnå såkalt levelønn. Formålet har vært å se på muligheter for å redusere gapet mellom «levelønn» og faktisk inntekt. Oxfams beregninger viste at for bøndene som deltok i prosjektet var dette gapet stort. Råvareprisene i Pakistan, samt avlingene til bøndene har de senere årene vært svært uforutsigbare.
– For innhøstingsperioden 2020/2021 og 2021/2022 gjennomførte vi derfor et pilotprosjekt der utvalgte bønder og arbeidere mottok et tillegg for å kompensere differansen mellom faktisk lønn og levelønn. Tillegget var basert på markedspris og gikk til småskalabønder og arbeidere som leverte ris til Unil og Axfood gjennom prosjektet, sier Aarnæs.
– Dessverre innså vi at dette ikke var en måte vi kunne jobbe på over tid. Selv om det var positivt for de bøndene som deltok i prosjektet, er det viktig for oss å finne en langsiktig løsning som kunne bidra til å løfte hele rissektoren. Svaret på dette ble for oss å kjøpe inn SRP sertifisert ris i stedet.
SRP-sertifisering er en forlengelse
– Vi tror det riktige er å gå fra «aid» til «trade» ved at eksportørene hjelper kooperativene til å oppnå SRP-sertifisering som er den standarden de har fått opplæring i. Eksportørene vi kjøper fra har denne kunnskapen og det er de som nå vil lære opp nye bønder i SRP-standarden. Dette vil gi en bedre pris for bonden og forhåpentligvis vil kunne bidra til å sikre en lønn som i større skala reduserer levelønnsgapet. legger hun til.
TekstboksKunnskap om ressurseffektive landbruksmetoder er et felt i stadig endring og mange småskala-bønder bruker tradisjonelle metoder. Manglende kunnskap om effektiv vannforvaltning gjør at risbøndene er mer sårbare for tørke og flom. Bøndene som har deltatt i prosjektet har produsert ris etter SRP standarden og fått 10-30 % bedre pris på avlingene.
Ved å produsere ris etter SRP standarden kan bonden selge risen som SRP sertifisert og med det få større avlinger, produsere ris på en mer ressurseffektiv metode og få bedre betalt. I noen tilfeller har bøndene i prosjektet økt sin produktivitet med så mye som 40 %.
Er SRP-sertifisert ris godt nok?
I likhet med mange norske bedrifter er Unil underlagt den norske Åpenhetsloven.
– Vi skal sikre at menneskerettigheter blir ivaretatt i våre verdikjeder, forteller Aarnæs. Dette skal gjøres gjennom å prioritere tiltak i verdikjeder der risiko for brudd på menneskerettigheter er størst. Unils risikovurdering av råvarer baserer seg på eksterne kilder. Vi har dessverre lite kontakt med de som faktisk produserer våre produkter. Vi vet at det alltid vil kunne være utfordringer og mangler knyttet til de sertifiseringene vi benytter, dette er områder som er under stadig utvikling. Likefult tror vi at forbedringsarbeid og samarbeid er veien for en mer bærekraftig produksjon av råvarer og produkter. I mange tilfeller bidrar Unil best gjennom å støtte opp under etablerte organisasjoner som har som formål å fremme mer rettferdig handel, levelønn, likestilling, arbeidstakerrettigheter og ivaretakelse av natur og biodiversitet, avslutter hun.