Hva er god dyrevelferd?

Dyrevelferd er et ord vi hører stadig oftere. Både politikere, media, matprodusenter og ikke minst forbrukerne er opptatt av husdyrenes ve og vel. Og bra er det. Men hva er god dyrevelferd? Og når er god dyrevelferd god nok?

Begrepet «god dyrevelferd» er vanskelig å definere, spesielt når det handler om husdyr som benyttes i matproduksjon. For bare noen tiår siden handlet dyrevelferd i stor grad om å beskytte dyrene mot fysisk mishandling. I dag er de fleste enige om at god dyrevelferd er mer enn fravær av smerte og lidelse. Det handler også om retten til god fysisk og mental helse, og dyrenes mulighet for å utøve sin naturlige atferd.

Et liv som er verdt å leve

Kunnskap om dyrenes atferd, fysiologiske behov, helse og krav til miljø og omgivelser er en viktig forutsetning for å sikre god dyrevelferd. Ved å ta utgangspunkt i hvordan hver dyreart er skapt til å leve, har man et godt grunnlag for god dyrevelferd. Det innebærer blant annet at dyr får ha sosial kontakt med flokkmedlemmer, og at dyrene får være ute i frisk luft og oppleve naturen. Det innebærer også at de får følge sin naturlige døgnrytme, og får nok hvile. Akkurat som vi mennesker har de behov for å være i aktivitet og ha positive opplevelser. Dyrene bør kort sagt ha et liv som er verdt å leve.

Dyrenes fem friheter

  • Verdens dyrehelseorganisasjons prinsipper for dyrevelferd har spilt en viktig rolle som utgangspunkt for utvikling av regelverket både i Norge og Europa for øvrig. Prinsippene består av «De fem friheter»:
    Frihet fra sult, tørst og feilernæring – ved at dyrene har fri tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel
  • Frihet fra unormal kulde og varme – ved at dyrene holdes i egnet levemiljø, med komfortabel liggeplass og ly for vær og vind
  • Frihet fra frykt og stress – ved at dyrene holdes og behandles på en slik måte at de unngår frykt og stress
  • Frihet fra skade og sykdom – ved forebygging, rask diagnostisering og behandling
  • Frihet til å utøve normal atferd – ved at dyrene har god nok plass og får være sammen med dyr av samme art
    De fleste eksperter på området er enige om at de to første punktene stort sett er oppfylt i moderne dyrehold. Det siste punktet – frihet til å utøve normal atferd – ansees som dårligst ivaretatt. Det som for dyrene er den beste løsningen, blir ofte for kostbar og/eller arbeidskrevende for produsenten. Dagens matproduksjon har stort fokus på effektivitet og økonomiske resultater. Likevel ser vi at stadig flere produsenter satser på såkalt økologisk drift, der dyrene får leve et mest mulig fritt liv.

Friske dyr er mer bærekraftig

Det er lett å tenke at dyr har det best når de får være mest mulig ute i naturen. Imidlertid er ikke det frie livet utendørs uproblematisk; skader oppstår lettere, og risikoen for smitte øker. Dyrehelse og dyrevelferd er på mange måter to sider av samme sak.
Friske dyr bidrar til en mer bærekraftig husdyrproduksjon. De utnytter fôret bedre, vokser raskere og bruker kortere tid på å nå slaktemoden alder sammenlignet med dyr som plages av skade og sykdom. Friske og sunne dyr trenger heller ikke antibiotika og lever et bedre liv.
Det er ingen tvil om at dyrevelferden i husdyrproduksjon er blitt bedre de siste årene. Men det er heller ingen tvil om at det fortsatt er rom for forbedringer.