Begrepet «god dyrevelferd» er vanskelig å definere, spesielt når det handler om husdyr som benyttes i matproduksjon. For bare noen tiår siden handlet dyrevelferd i stor grad om å beskytte dyrene mot fysisk mishandling. I dag er de fleste enige om at god dyrevelferd er mer enn fravær av smerte og lidelse. Det handler også om retten til god fysisk og mental helse, og dyrenes mulighet for å utøve sin naturlige atferd.
Dyrenes fem friheter
Det er en del grunnleggende behov som må dekkes for at dyr skal ha god velferd. Verdens dyrehelseorganisasjon sine prinsipper for dyrevelferd har spilt en viktig rolle som utgangspunkt for utvikling av regelverket både i Norge og Europa for øvrig. Prinsippene består av «De fem friheter»:
- Frihet fra sult, tørst og feilernæring – ved at dyrene har fri tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel.
- Frihet fra unormal kulde og varme – ved at dyrene holdes i egnet levemiljø, med komfortabel liggeplass og ly for vær og vind.
- Frihet fra frykt og stress – ved at dyrene holdes og behandles på en slik måte at de unngår frykt og stress.
- Frihet fra skade og sykdom – ved forebygging, rask diagnostisering og behandling.
- Frihet til å utøve normal atferd – ved at dyrene har god nok plass og får være sammen med dyr av samme art.
De fleste eksperter på området er enige om at de to første punktene stort sett er oppfylt i moderne dyrehold. Det siste punktet – frihet til å utøve normal atferd – ansees som dårligst ivaretatt. Det som for dyrene er den beste løsningen, blir ofte for kostbart og/eller arbeidskrevende for produsenten. Dagens matproduksjon har stort fokus på effektivitet og økonomiske resultater. Likevel ser vi at stadig flere produsenter satser på såkalt økologisk drift, der det for noen dyreslag settes høyere krav til dyrevelferd.
Økt fokus på dyrevelferd
Den norske dyrevelferdsloven hevder at dyr har egenverdi, uavhengig av den nytten de tilfører oss mennesker. Dyrevelferd er støtt og stadig på den politiske dagsordenen, og forbrukere stiller i dag større krav til at dyrene våre skal ha det bra. Det forplikter matprodusenter og resten av apparatet i matens verdikjede. Når ny forskning gir økte fagkunnskaper om dyrevelferd er det vårt ansvar å forvalte denne kunnskapen. Vi tror at bonden er nøkkelen til god dyrevelferd og ønsker å legge til rette for at våre produsenter kan ha en økonomisk forsvarlig drift, samtidig som stell, helse og mulighet til atferdsutfoldelse ivaretas for dyrene.
Friske dyr er mer bærekraftig
Det er lett å tenke at dyr har det best når de får være mest mulig ute i naturen. Imidlertid er ikke det frie livet utendørs uproblematisk; skader oppstår lettere, og risikoen for smitte øker. Dyrehelse og dyrevelferd er på mange måter to sider av samme sak. Friske dyr bidrar til en mer bærekraftig husdyrproduksjon. De utnytter fôret bedre, vokser raskere og bruker kortere tid på å nå slaktemoden alder sammenlignet med dyr som plages av skade og sykdom. Friske og sunne dyr trenger heller ikke antibiotika og har bedre livskvalitet. Det er ingen tvil om at dyrevelferden i husdyrproduksjon er blitt bedre de siste årene. Men det er heller ingen tvil om at det fortsatt er rom for forbedringer.
