Tiltakene vi iverksetter skal treffe våre verdikjeder der risikoen for negativ påvirkning og konsekvenser for mennesker, miljø og dyr er størst.
Risikovurdering av produksjonsland
I 2021 hadde Unil over 4000 aktive varer i sortiment fra 542 førsteleddsleverandører i 37 land. Våre førsteleddsprodusenter har igjen flere produsenter og underprodusenter. 2/3 av vår innkjøpsverdi kommer fra norske førsteleddsprodusenter.
Vi vurderer først og fremst risiko knyttet til landet varen produseres i. Det betyr at vi ikke bare vurderer våre førsteleddsleverandører (som kan være agenter), men også deres produsenter. I noen tilfeller vurderer vi også råvareleverandører.
Vi tar utgangspunkt i Amfori BSCIs klassifisering av risikoland når vi vurderer risiko knyttet til produsentland. Denne klassifiseringen gir land en score basert på styresett. Land med en score mellom 0-60 er definert som risikoland, mens land med en høyere score enn 60 er lav-risikoland.
I tillegg til denne klassifiseringen benytter vi også andre kilder som kryssreferanse og supplement til Amfori BSCI sin score. På denne måten får vi et bredere grunnlag for å identifisere risikoland. Andre kilder vi benytter er:
- List of Goods Produced by Child labour or Forced Labour
- Transparency International Corruption Perception Index
- World Economic Forums Global Gender Gap Report
- International Trade Union Confederation Annual Global Rights Index
- Environmental Performance Index
Blant våre produsenter i definerte risikoland er de fleste lokalisert i Kina, etterfulgt av Thailand, Vietnam og Tyrkia. Vi har også varer i porteføljen som produseres i andre risikoland.
Noen gjentakende utfordringer vi støter på i flere av risikolandene er overdreven bruk av overtid, særlig i Kina, manglende fagforeningsfrihet, lave lønninger og ulik grad av HMS-avvik.
Risikovurdering av råvare
Vår risikovurdering av råvarer benyttet i våre produkter baserer seg på eksterne kilder. Vi benytter anerkjente databaser og verktøy for innhenting av informasjon.
Annethvert år gjennomfører vi fullstendig risikovurdering av råvarer benyttet i vårt sortiment. Denne risikovurderingen danner grunnlaget for videre prioriteringer. Dersom ny informasjon og kunnskap tilsier at risikobildet er endret, endrer vi våre prioriteringer.
I våre verdikjeder er noen av de mest gjentagende risikoene for brudd på arbeidstaker - og menneskerettigheter:
- Barnearbeid
- Tvangsarbeid
- Dårlige lønninger
- Utnyttelse av migrantarbeidere
- Diskriminering av kvinner
- Manglende fagforeningsfrihet
Potensielle utbredte miljømessige utfordringer er knyttet til:
- Høyt vannforbruk
- Bruk av kjemikalier og sprøytemidler
- Avskoging
- Overfiske
- Biodiversitet
- Klimarisiko
Dette er utfordringer knyttet spesielt til jordbruksartikler – ofte produsert av småskalabønder.
Les mer om hvordan vi blant annet håndterer risiko knyttet til disse råvarene nedenfor.
Tiltak for å redusere negativ påvirkning
Dialog og samarbeid med våre leverandører er en av våre viktigste prioriteringer i å sikre en mer ansvarlig leverandørkjede, da det er leverandørene som er vårt knutepunkt til resten av verdikjeden. Dialog og oppfølging bidrar til økt kunnskap - like mye for oss som for leverandørene.
Samtidig vet vi at vår påvirkning, både negativ og positiv, henger sammen med vår innkjøpspraksis. Derfor er en viktig del av vår tilnærming til aktsomhetsvurderinger å gjennomføre en ansvarlig innkjøpspraksis. Basert på risikovurderinger definerer vi krav og retningslinjer til leverandør og produkt for å redusere risikoen for negativ påvirkning på mennesker, miljø og dyr. Dette er krav leverandører må oppfylle for å kunne levere produkter til Unil. Leverandører gjennomgår også prekvalifisering.
Vi følger opp alle eksisterende leverandører, men evaluerer også hvordan potensielle leverandører etterlever våre krav og retningslinjer.
Samarbeid og interessentdialog
Med over 4000 produkter, hvorav mange sammensatte, har vi ikke full kontroll over råvareleverandørene våre. Vi er derfor avhengige av initiativ som strekker seg over hele verdikjeden. Gjennom å aktivt delta i bransjeinitiativ og ved å benytte bærekraftssertifiseringer mener vi at vår påvirkning er mest effektiv. Vi benytter derfor sertifiseringer som risikoreduserende tiltak på en rekke råvarer.
For å vurdere om tiltakene våre er gode nok er det viktig med interessentdialog. Vi er derfor stadig i kontakt med blant annet interesseorganisasjoner om våre tiltak og inviterer gjerne til innspill og spørsmål. Vi er også takknemlige for å kunne samarbeide og dele kunnskap på tvers av selskap og organisasjoner. Vi er del av flere kompetansetunge bærekraftsnettverk: NorgesGruppens bærekraftnettverk, innkjøpssamarbeidene United Nordic og EMD og Etisk Handel Norge og Amfori.
Sertifiseringer og prosjekter
På noen råvarer har vi kommet lengre i vår håndtering av risiko enn andre. For eksempel har vi over lang tid hatt etablerte retningslinjer som krever sertifiserte råvare på kakao, kaffe, te, palmeolje og noe sjømat.
I tillegg til krav og retningslinjer er deltakelse i forbedringsprosjekter viktig for å redusere negativ påvirkning og bidra til bedre vilkår for de som produserer våre varer. Sammen med flere av våre leverandører, produsenter, bønder og arbeidstakere deltar vi i prosjekter som har som mål å bedre forhold i verdikjeden.
Vi jobber kontinuerlig med å identifisere nye risikoråvarer. Det vil derfor alltid være råvarer hvor vi ikke er i mål med å etablere tilhørende tiltak.
Basert på våre risikovurderinger har vi iverksatt tiltak knyttet til blant annet følgende råvarer:
Kakao
- Tiltak/retningslinje - Alle våre kakaoprodukter skal være Fairtrade eller Rainforest Alliance (UTZ) sertifiserte.
- KPI/beskrivelse tiltak - 49 av 50 av våre merkevarer hadde ved utgangen av 2021 en Fairtrade eller Rainforest Alliance sertifisering.
Kaffe
- Tiltak/retningslinje - Alle rene kaffeprodukter skal minimum være Rainforest Alliance/UTZ-sertifisert.
- KPI/beskrivelse tiltak - 100 %
Te
- Tiltak/retningslinje - All te skal være Fairtrade-sertifisert.
- KPI/beskrivelse tiltak – 100 %
Palmeolje
- Tiltak/retningslinje - Hvis et produkt inneholder palmeolje skal det som minimum være RSPO Identity preserved (IP) eller segregert (SG).
- KPI/beskrivelse tiltak - På våre Food-produkter er 100 % av palmeoljen benyttet RSPO segregert. Packers Brand- Food produkter har 80 % minimum RSPO MB. På våre non-food produkter er kun 20 % av produktene RSPO SG, mens 73% er MB. (Dette er fordi det er vanlig med palmeoljederivater i non-food produkter og at segregert ikke er tilgjengelig i derivater).
Varmtvannsreker (scampi) og tunfisk
- Tiltak/retningslinje - All fisk og sjømat fra risikoområder skal være sertifisert etter MSC/ASC
- KPI/beskrivelse tiltak - 65 av 66 fisk og sjømat produkter fra risikoområder var ved utgangen av 2021 MSC/ASC-sertifisert.
Soya
- Tiltak/retningslinje - Alle produkter fra risikoland inneholdende soya skal være sertifisert (RTRS eller Pro Terra) soya.
- KPI/beskrivelse tiltak - Ved utgangen av 2021 hadde vi ingen produkter med soya fra risikoland.
Tomater
- Tiltak/retningslinje - Kartlegging av alle potensielle tomat-leverandører før årlige forhandlinger.
- KPI/beskrivelse tiltak - Les mer i bærekrafstrapport 2017 og i bærekraftsrapporten 2021
Cashew
- Tiltak/retningslinje - Prosjekt i regi av EHN for cashewbønder og produsenter i Vietnam
- KPI/beskrivelse tiltak - Les mer i bærekraftsrapport 2021.
Ris
- Tiltak/retningslinje - Prosjekt for basmatirisbønder i Pakistan
- KPI/beskrivelse tiltak - Les mer i bærekraftsrapport 2021. Du kan også lese mer her.
Hasselnøtter
- Tiltak/retningslinje - Prosjekt initiert av vår leverandør i Tyrkia.
- KPI/beskrivelse tiltak - Les mer i bærekraftsrapport 2021. Du kan også lese mer her.
Er våre tiltak gode nok?
Vi har en kompleks verdikjede og vi har lite direkte kontakt med de som faktisk produserer våre produkter. Vi har jobbet over flere år for å sikre tydelige retningslinjer og ivaretakelse av disse – og fremdeles er det deler av vår produktportefølje som ikke møter våre kriterier. Grunnene til dette kan være komplekse og iblant har vi krav som ikke lar seg gjennomføre på kort sikt. Vi vet også at det er utfordringer og mangler knyttet til de sertifiseringene vi benytter, dette er områder som er under stadig utvikling. Vi tror likefult at forbedringsarbeid og samarbeid er veien for en mer bærekraftig produksjon av råvarer og produkter. Vi mener vi bidrar best gjennom å støtte opp under etablerte organisasjoner som har som formål å fremme mer rettferdig handel, levelønn, likestilling, arbeidstakerrettigheter, ivaretakelse av natur og biodiversitet osv.
Åpenhet i verdikjeden
Åpenhetsloven har som formål å sikre ivaretakelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter i komplekse verdikjeder. I vårt arbeid med rammeverk for aktsomhetsvurderinger, har vi besluttet å inkludere miljø og dyrevelferd. Vi jobber hver dag med å få større grad av åpenhet i vår verdikjede. Åpenhetslovens første utkast inneholdt et krav om at produsentens navn skulle merkes på produktet. Dette forslaget ble ikke vedtatt. Unil har likevel besluttet å være åpne om hvem som produserer våre varer. Målet er at alle våre produkter fortløpende skal merkes med produsentnavn.
Vil du lese mer?
Vi rapporterer årlig til Etisk Handel Norge om hvordan vi jobber med aktsomhetsvurderinger i våre verdikjeder. Her finner du vår årlige rapportering hvor du kan du lese om tiltak vi har iverksatt og resultatene av disse.
Du kan også lese mer i våre bærekraftsrapporter.
